Poteten kom fra Sør-Amerika allerede på 1500-tallet sammen med andre ‘kolonivarer’ som tobakk, sukker og kaffe. Tobakk og kaffe slo fort an med nye smaker og bruksområder, og sukker var en god erstatning for honning. Poteten, en rotfrukt fra Amerika, hadde derimot større problemer med å få fotfeste som en del av det norske kostholdet. Hovedsaken til dette var at poteten hadde de samme bruksområdene som korn. Korn var frem til 1814 var grunnsteinen i det norske kostholdet som i hovedsak bestod av brød og grøt (+fisk i kystnærestrøk), men med lite grønnsaker og kjøtt inkludert. Vitamininnholdet i det kornbaserte kostholdet var begrenset, noe som minske motstandsdyktigheten mot sykdommer og førte til lavere levealder i Norge på den tiden. Befolkningen var også sårbar for sult hvis avlingen sviktet, noe som skjedde flere ganger på 1700-tallet. Norge importerte på denne tiden ¼ av kornet, og ¾ av dette kom fra Danmark.

 

Det var ikke før den britiske blokaden av kornimporten til Norge på tidlig 1800-tall, at poteten for alvor gjorde sitt inntog. I perioden mellom 1807 og 1814 var det hungersnød i store deler av Norge, både på grunn av blokaden og på grunn av mye regn kombinert med frost og kaldt vær som ødela store deler av kornavlingene. Matmangelen var størst og dødstallene var høyest lengst unna kysten, der man ikke hadde tilgang på fisk. Spesielt hardt rammet var grenseområdene mot Sverige på Østlandet, som i tillegg ble rammet hardest av krigen med Sverige. Denne perioden blir også kalt barkebrødstiden siden man i denne perioden spedde ut brødet med bark og mose. Hungersnøden bidro til økt misnøye i Norge med unionen med Danmark, og var en medvirkende årsak til løsrivningen av Norge i 1814.

 

Barkebrødstiden satte, sammen med ‘potetprestene’ som talte varmt for poteten og veiledet for dyrkningen av knollen på 1700-tallet, fart i potetdyrkingen. En annen medvirkende faktor var at stortinget i 1816 vedtok å åpne for kommersiell brennevinsbrenning. På bakgrunn av dette ble poteten også tatt i bruk som åkerplanter på flatbygdene på Hedmarken, med det formål. Tall fra jordbruk statistikken viste at et normalår rundt år 1800 gav en potetavling på 28 000 tonn og en kornavling på 90 000 tonn. I 1935 hadde poteten gått forbi kornet og man hadde en potetavling på 261 000 tonn, sammenlignet med 166 000 tonn med korn. Videre var potetavlingene dobbelt så stor som kornavlingene gjennom resten av 1800-tallet.

 

Poteten ble etter hvert tatt i bruk i mange varianter både som menneskeføde og dyrefôr, og vekselbruk med potet og korn gav gode avlinger og gav god jordbearbeiding. Poteten var også, som kornet, sårbar for plantesykdommer. Dette var også bakgrunnen for omfattende hungersnød og utvandring fra Irland på 1840-tallet.   

​

​

Kilde

https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/hus-og-hjem/1305-da-poteten-kom-til-norge.html

https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1346-barkebrodstider-1807-1814.html

De norske helsemyndighetene har som målsetning at vi skal ha et kosthold som er både sunnere, mer bærekraftig og som er råvarebasert. Norsk potet er en av de mest bærekraftige råvarene vi kan putte på middagsbordet vårt . og er en av de de få grønnsakene som kan dyrkes i hele vårt langstrakte land. Avhengig av sort så er det også mulighet for å lagre poteten slik at man har tilgang på den i alle de fire sesongene våre. NIBIO har beregnet at man kan fem-seks dobble produksjonen i Norge, så her er det mye potensiale og hente ut! [1]

​

Poteten er veldig næringsrik og inneholder alle næringstoffer vi trenger med unntak av fett. Poteter inneholder både fordøyelige karbohydrater som kroppen vår kan bruke direkte som energi, og karbohydrater som vi ikke fordøyer selv, kostfiber, som blir mat for de snille tarmbakteriene våre! Poteter inneholder også vitaminer og mineraler, og er spesielt rike på Vitamin C og B6, i tillegg til at de er en god kilde til kalium [2].

 

På grunn av næringsinnholde er poteten er et naturlig element i det norske kostholdet, og den inneholder bare 50 % av kalorier sammenlignet med samme mengde ris eller pasta! Den har tidligere fått hard medfart på grunn av beregning av GI (glykemisk index). GI er et mål på blodsukkerstigning ved inntak av en mengde matvare som tilsvarer 50 g karbohydrat, sammenlignet med når man spiser 50 g karbohydrater i form av glukose. Kokt potet har en GI på 41-101, sammenlignet med kokt spagetti; GI 32-64 og kokt basmatiris; GI 58-60 [3].

 

Det er derimot viktig og merke seg at det ved beregning av GI er snakk om 50 g karbohydrat og IKKE 50 g av den respektive matvaren. Når man korrigerer for at de ulike matvarene gir ulik mengde karbohydrater i en porsjon får man derimot matvarens GL (glykemiske belastning), og det er GL som gir en mer reel beregning av matvarens blodsukkerbelastning ved normalt forbruk. Eksempelvis så inneholder poteter mindre karbohydrater enn både pasta og ris, og den reelle effekten på blodsukkeret av en porsjon kokte potet vil derfor være mindre (GL: 11-18) enn for kokt spagetti (GL: 15-28) og kokt ris (GL 22-24) [3].

​

For å oppsummere så er poteten en naturlig del av et råvarebasert bærekraftig norsk kosthold, den er både sunn og anvendelig, og......

​

Her finner du informasjon om potetsortene som pakkes hos Sunndalspotet AS

​

Kilde:

[1] https://www.dagsavisen.no/demokraten/meninger/poteten-bor-inn-igjen-som-en-av-fem-om-dagen-1.1594463

[2]Foster-Powell, K., et. al. International table of glycemic index and glycemic load values: 2002. Am. J. Clin. Nutr. 2002, 76:5-56

[3]Nilsson, I., Å. Rölin and A. van Schie (2012). Odla Potatis - en handbok, Hushållningssälskapet Skaraborg.

​

Potetens næringsammensetning og tørrstoffinnhold vil påvirke hvilke type tilberedning poteten er egnet til. Vi deler potetene inn i to grupper basert på tørrstoffinnholdet; melne og kokefaste. I tillegg har vi også en annen gruppe som kalles 'gourmedpoteter', som er poteter med kraftigere smak enn andre potetsortert.

​

Melne poteter egner seg til potetmos, pureer og ovns baking. De sprekker lett ved tilberedning, så de bør kokes med forsiktighet eller dampes på rist. Med 'forsiktig koking' vil man først koke potetene en kort periode, før kjelen trekkes av varmen slik at potetene får trekke i kokevannet.  Tiden avhenger av poteten, eksempelvis vil man ved tilberedning av mandel koke i 5-6 min + 7-8 min trekking, mens man ved tilberedning av Kerrs Pink vil koke i 15 min + 15 min trekking. Melne potetsorter er: Pimpernell, Kerrs Pink, Troll, og gourmepotetene Mandelpotet, Ringerikspotet og Gulløye.

​

​Gourmetpoteter har en kraftig potetsmak og passer godt sammen med smaksrike råvarer som f.eks; lutefisk, rakefisk og annen julemat!

​

Kokfaste poteter egner seg til potetsalat, røsti, fløtegratinering, lapskaus mm. De er fastere i konsistensen og sprekker ikke så lett ved koking. Kokefaste potetsorter er: Asterix, Folva, Beate og ferskpoteter som Ostara og Rutt. 

 

Kilde: https://frukt.no/globalassets/materiell/plakater/plakat-norske-poteter.pdf

Ferskpotet er de første norske potetene som kommer rundt St.hans. Ferskpoteter er ikke beregnet for lagring,  smaker best om de spises i løpet av få dager. Disse potetene vil ofte bli tatt opp av åkeren, før de pakkes og sendes ut til kunde samme dag.

​

Lagringspotet er de potetsortene som selges resten av året. Disse lagres uvasket i kasser på lager, og kassene taes ut for vasking og sortering ved behov. Noen sorter egner

​

4-6 °C

​

Kilde: https://frukt.no/globalassets/materiell/plakater/plakat-norske-poteter.pdf

4-6 °C

​

Ferskpotet er de første norske potetene som kommer rundt St.hans. Ferskpoteter er ikke beregnet for lagring, og smaker best om de spises i løpet av få dager.

​

Lagringspotet

​

Kilde: https://frukt.no/globalassets/materiell/plakater/plakat-norske-poteter.pdf